Likestilling eller likeverd?
Både innen helse og forsikring kan likestilling medføre ulikhet.
I Norge er vi veldig opptatt av likestilling, og vi har kommet langt. Men når likestilling i praksis betyr lik behandling, kan resultatet bli noe helt annet enn vi ønsket oss.
Dette gjelder kanskje spesielt innen helse. I Norge er det både tradisjon og lovkrav for at menn og kvinner skal ha samme tilgang til helsetjenester. Innen private helseforsikringer, som de fleste nordmenn som arbeider i privats sektor har, er det ganske enkelt ikke lovlig å kreve forskjellig premie fra kvinner og menn.
Problemet er bare at menn og kvinners helse er veldig forskjellige forhold. Kvinner kan plages av sykdommer og lidelse som ikke rammer menn. Når noe rammer både menn og kvinner, kan både utfall og konsekvenser for kvinner være helt forskjellige fra menns situasjon.
Helsevesenet er i stor grad bygget på menns behov og menns kropper. Det er ikke noe spesielt for Norge, slik er det stort sett over alt. Delvis er det historie og tradisjon som er årsaken, og delvis er det manglende kunnskap og forskning. I 2020 gikk kun 5% av forskningsmidlene innen helse til kvinnehelse (1).
Kvinnehjerter er bare annerledes (2)
Likestilling blir derfor fort til at det medisinske tilbudet som gjelder menn, også blir gjort gjeldende likelydende for kvinner. Brekker man armen, så får kvinner og menn samme behandling. Det er likestilling, og i Norge er behandlingen akkurat like god for begge. Men når lidelser og sykdommer slår forskjellig for kvinner og menn, blir det problematisk at begge får samme (les: kalibrert for menn) behandling.
Ta for eksempel hjerteinfarkt. I Norge har vi gode prosedyrer for å behandle hjerteinfarkt. Siden 1970-tallet har dødeligheten fra hjerteinfarkt gått ned med 85%, og det er det all grunn til å juble over. Utfordringen er imidlertid at menns og kvinners hjerter faktisk er forskjellige. Sannsynligheten for at en kvinne får en diagnose på infarkt til riktig tid er lavere enn for menn. Kvinners symptomer kan være helt annerledes enn hos menn. For menn er det smerte i brystet og stråling i armen som utløser den store alarmen. For kvinner kan de dominerende symptomene heller være svimmelhet, svette, kvalme eller pustebesvær.
Resultatet er at kvinner gjerne kommer senere til behandling. Faktisk er kvinners sannsynlighet for å dø etter hjerteinfarkt dobbelt så høy som for menn (3). Da har likestilling i betydning lik diagnostisering og behandling, blitt en farlig felle.
Faktisk er kvinners sannsynlighet for å dø etter hjerteinfarkt dobbelt så høy som for menn (3).
Sånne kvinnegreier må også tas hånd om
Det blir enda mer alvorlig når det dreier seg som lidelser og plager som kun – eller i hovedsak - rammer kvinner. Dette kan være alt som er tilknyttet kvinnelig fertilitet, så som sykliske lidelser av typen PMS / PMDD, endometriose, kvinnelig infertilitet, eller overgangsalder. Innen disse områdene er det gjort alt for lite forskning, og alt for lite av den forskningen som er gjort når frem til de kvinner som trenger det mest.
70% av menn med ereksjonssvikt har fått diagnose og tilgjengelig behandling, 80% med prostata-utfordringer har fått det samme. Men det er mager trøst for de 80% av kvinner med symptomer fra overgangsalder som hverken har fått diagnose eller behandling. Det er heller ikke veldig nyttig for de 60% som ikke har fått diagnose i det hele tatt på den endometriosen de lider under. Og da skal vi ikke en gang snakke om at det i snitt tar 7 år å få den diagnosen, og enda lengre å få behandling (som i tillegg ofte ikke gir varig endring).
Det har historisk vært lite medisinsk prestisje i å forske og praktisere innen kvinnehelse. Helseforskning og behandling har hatt fokus på det menn dør av, og definitivt ikke på det som kvinner lever med. At det mest sannsynlig må ligge Nobelpriser som venter, både for menopause og endometriose, har ikke gjort stort inntrykk. Så langt.
Likestilling kan være likeverds verste fiende.
Likestilling kan derfor være kvinners verste fiende innen helse. Løsningen er ikke at menn og kvinner skal få samme behandling, all den stund de ikke lider av det samme eller på samme måte. Det kvinner behøver er likeverd i helse; det som på engelsk betegnes som «health equity». Likeverd i betydningen at det må brukes like mye ressurser på kvinners helsemessige utfordringer som på menns, selv om problemer og løsninger faktisk er forskjellige.
Innen helse er det gjerne slik at dersom man ikke er fornøyd med det offentlige tilbudet, så kan man søke behandling hos private helseinstitusjoner. En vanlig betaling for det er via helseforsikringer. Helseforsikringer har på ganske kort tid fått stor utbredelse i Norge, 840 000 nordmenn er nå dekket av en privat forsikring (4) De fleste er betalt av arbeidsgiver.
Dessverre er det slik at helsemessig likeverd mellom kvinner og menn har hatt like vanskelige oppvekstvillkår i forsikringsselskapene som i helsevesenet ellers. De aller fleste behandlingsforsikringer i Norge, Norden og resten av verden, har generelle unntak for stort sett alt som er knyttet til kvinnelig fertilitet. Og for tilstander som ikke primært løses ved behandling på klinikk og sykehus, så som sykliske lidelser og overgangsalder, faller man gjerne utenfor dekning fordi det man plages av ikke er definert som en sykdom. Og dersom en løsning for eksempel er medisinering eller hormon-behandling, vil forsikringsselskapet som regel si at den slags ikke er det de driver med eller betaler for. Selv når medisineringen ikke er på blå resept.
At ubehandlet overgangsalder, PMS / PMDD og endometriose faktisk er kildene til noen av de største økonomiske tapene fra dårlig helse for hele samfunnet gjør heller ikke nok inntrykk. McKinsey Health og WEF har beregnet (5) at hver av de tre koster samfunnet mer enn 100 milliarder dollar. Hvert år. I tillegg til og utover den enkeltes lidelser, reduserte livskvalitet og fare for annen uhelse og sykdom.
Hvilds løsninger
Da vi startet Hvild var tanken at dersom det offentlige ikke når over alt, måtte man i det minste kunne utvikle et tilbud til ansvarlige arbeidsgivere som ønsket å ta et ansvar for egne ansatte kvinners helse. Man kan enkelt argumentere for at det er det moralsk og etiske riktige valget, og den bærekraftige modellen. Men i tillegg er det en betydelig økonomisk oppside i dette for arbeidsgiveren, i forhold til å redusere sykefravær, forbedre rekruttering, og beholde og utvikle sine medarbeidere så langt som mulig. Det er noen ganske enkle regnestykker som viser hvordan dette slår på en bunnlinje, og en kost / nytte man sjelden ser bedre. Investeringer i kvinnehelse, på alle nivåer, gir hundrevis av prosenter i avkastning. Et slikt tilbud har vi utviklet sammen med gode hjelpere, blant annet det store franske gjenforsikringsselskapet (selskaper som forsikrer andre forsikringsselskaper) SCOR, og det svenske forsikringsselskapet Eir.
Digital plattform
Vår første løsning ble å lage en digital plattform som en arbeidsgiver kan tilby til sine ansatte, som inneholder informasjon, opplæring, kursing, og til og med sertifisering innen kvinnehelse på jobben. Plattformen bygger blant annet på mange kvinners erfaring med å befinne seg i overgangsalder / menopause. Den erfaringen kan enkelt oppsummeres i «hvorfor har ingen fortalt meg om dette før?». Og som gjerne følges tett av «og hvorfor har ingen fortalt meg før om hvordan overgangsalder-plager kan håndteres, reduseres ellet fjernes?».
Vi vet at når kvinner lider under symptomer fra overgangsalder, så kan det påvirke parforhold og familier også. Derfor har vi lagt inn egne emner for barn, partnere og andre nærstående. Ikke fordi at disse skal føle ansvar, men med for at de skal forstå hva som skjer. Vi vet også at dette er kunnskap som benyttes; det går ikke en natt uten at flere er inne på akkurat de sidene sånn rundt midnatt.
Den neste delen ble å sørge for at den enkelte kvinne som lider under symptomer fra overgangsalder faktisk han får den behandlingen de behøver og som nytter. Det innebærer at man får tilgang til leger som faktisk er eksperter på overgangsalder, uten å måtte lete dem frem selv, uten annen henvisning, og uten kostnad eller egenandel. Det skal være like naturlig og enkelt å få medisinsk bistand for overgangsalder som for en arm som brakk. For å få til dette, ble det hele pakket inn i en ny helseforsikring som tilbys av Hvild.
Forsikringen tegnes av arbeidsgivere for å dekke alle kvinnelige ansatte. Den omfatter den digitale plattformen, og enkel tilgang til medisinsk ekspertise. Plager fra overgangsalder oppstår først og fordi kroppens egen hormonproduksjon svikter, og derfor er hormonbehandling (HRT) førstelinjebehandling for de fleste kvinner, der det er passende og effektivt. Ved HRT erstatter man egenproduserte hormoner med helt kroppsidentiske hormoner gjennom f eks tabletter, gel, spray eller annet. HRT er også dekket av forsikringen, uten egenandel og levert rett hjem på døren.
Alt dette er nytt, men forsikringen er i ferd med å bli tilgjengelig gjennom forsikringsmeglere. Vårt håp er at vi dermed kan gjøre kunnskap og behandling enkelt tilgjengelig til de som trenger det. Vi håper også at færre kvinner skal føle seg alene med plager man ikke helt vet hva er, og at man ikke skal lide unødvendig. Vi går til legen for å få reparert omtrent alt annet på helsefronten, selvfølgelig skal man ha den muligheten også for noe som alle kvinner skal gå gjennom og som plager mange av dem. Og hvis man er i den tredjedelen som knapt plages av symptomer fra overgangsalder, ja da kan man bare glede seg over at man vant i gen-lotto!
Kilder:
