Kvinnehelsegapet - mer enn mangel på helsetjenester

Kvinnehelsegapet gir dårligere helsetjenester for kvinner, og medfører at kvinner lever 25% lengre med dårlig helse enn menn.

Det er fire områder som er med på å skapet gapet:

• Helsetjenester

• Forskning

• Data

• Investering

Datagapet

For å få bedre behandling av kvinner og kvinners helse behøves det data.

Vi har alt for lite data om kvinners helse i forhold til menns helse, og selv om det skjer ting vil dette gapet ta tid å tette. Denne dataskjevheten påvirker kvinners helse over hele verden.

Kvinners helse er avhengig av data som ikke diskriminerer

⁠ Vi må tette hullene i hvordan vi definerer, diagnostiserer og analyserer kvinners helse. Mangel på data fører til store blindsoner i forskningen, som igjen påvirker behandlinger og investeringer.⁠ ⁠

⁠Eksempler på lite og dårlig data:

Det starter allerede med begrepet kvinnehelse, og mangel på en tydelig definisjon på hva det er. Tidligere, og skrekk og gru, også i den nye Kvinnehelsestrategien fra regjeringen, så har det vært forsøk på definisjoner som «helse før, under og etter reproduktive alder». Dette reduserer kvinnehelse til kun å dreie seg om å lage barn. Det er liksom der hele forskjellen ligger mellom mann og kvinner. Men kvinner er mer enn barneprodusenter. Forskjellene gjelder mange også andre ting enn fertilitet.

Noen forskjeller gjelder håndtering av tilstander som er unike for kvinner. Det er der det er mest datamangel. Men det er også dårlig datagrunnlag for tilstander som gjelder menn og kvinner, men som er mer vanlige (demens) eller mer alvorlige hos kvinner (osteoporose). Noen risikofaktorer og løsninger gjelder spesielt for kvinner. Noen er at tilstander arter seg annerledes for kvinner enn for menn, for eksempel hjerteinfarkt og diabetes. Det samme gjelder opptak og nedbrytning av medikamenter. Dette er kun enkeltstående eksempler, og denne listen kan gjøres lang.

Eksempel på når data gir resultater:

Norge er i en unik situasjon når det gjelder data og datainnsamling rundt sykdommen kreft. Kreftregisteret samler inn data som skal brukes for forskning og utvikling, som igjen skal medføre at byrden med å ha kreft skal bli mindre. Dette har gitt noen fantastiske resultater, så som for behandling og overlevelsesrate for brystkreft. Noen konkrete resultater som har blitt mulige på grunn av bedre data:

Tidlig oppdagelse: Nasjonalt mammografiscreeningprogram har redusert dødelighet gjennom tidlig diagnose.

Skreddersydd behandling: Med kunnskap kan man tilpasse behandlinger for forskjellige brystkrefttyper, noe som gir bedre resultater.

Langtidsoppfølging: Pasienter blir overvåket for å forstå langtidsvirkninger, med mål om å forbedre oppfølging og livskvalitet.

Forsknings- og kunnskapsgapet

Spør jeg ChatGPT om hvor lang tid det vil ta å tette kvinnehelsegapet, så er svaret ca 11-16 år. Og det forutsetter full finansiering av:

• Studier innenfor alle de områdene vi mangler data om kvinnehelse i dag

• Utvikling av nye retningslinjer for diagnoser og behandling for kvinner

• Iverksetting av disse retningslinjen i praksis, både i forskning og klinikker

• Utdanning av eksisterende og nytt helsepersonell

• Langsiktig oppfølging og evaluering

Altså 11-16 år om vi setter i gang NÅ.

At vi har fullfinansiert alle oppgavene listet over

Og at alt er forankret hos de som berøres, så alle vet hva de skal gjøre, gjøre det i riktig tid og på riktig måte.

Realistisk?

Jeg tror de fleste som har vært med på små og store endringsprosjekter, ser at tidslinjen i dette prosjektet nok sprekker.

Men det behøver ikke ta hundre år av den grunn.

Det er i alle fall bare å starte!

Så hva med å plukke opp en studie fra 90-tallet, hvor legemidlet Sildenafil skulle klinisk testes for effekten mot angina og for å dempe PMS smerter. Det så opprinnelig lovende ut. Men det oppsto et uventet problem under testingen. Sykepleiere som overvåket pasientene som deltok i testene (menn), rapporterte at de ofte lå på magen når pleier kom for å måle og ta prøver. Det viste seg at årsaken til dette var at pasientene hadde fått kraftig ereksjon, og følte at det var veldig pinlig. Når dette ble innrapportert fanget det umiddelbar interesse hos Pfizer. Forskningen og utvikling ble derfor innrettet mot ereksjonssvikt. Resultatet ble Viagra. Og det er mange milliarder dollar siden. PMS-prosjektet? Nei det ble avsluttet på grunn av manglende finansiering....

Helsetjenestegapet

Kvinner har større sannsynlighet for å møte hindringer i tilgangen til helsehjelp enn menn, og opplever oftere forsinkelser i diagnosesetting og påfølgende behandling. Dette ble fastsatt grundig i NOU rapporten: Den store forskjellen som kom ut våren 2023. Som var deprimerende lik forrige NOU rapport fra 24 år tidligere, 1999: Kvinners helse i Norge. Det var faktisk akkurat samme statusrapport, et kvart århundre senere.

Siden vi er i oktober, måneden for både brystkreft og menopausen, vi jeg trekke frem et selvopplevd eksempel. I 2008 ble jeg diagnostisert med brystkreft med spredning. I løpet av kort tid fikk jeg det som da var «gullstandard» behandling. Den var vellykket.  Overlegen som gjennomført operasjonen, og foreskrev videre behandling med cellegift, stråling og medikamentell behandling, fortalte meg følgende påstand: «Dette vil gå helt bra. Men om ca 10 år vil vi se på dette behandlingsforløpet som barbarisk». Og jeg skjønte hva han mente, det var brutale greier. Heldigvis har det nå kommet betydelig mer individuelle behandlingsforløp, der det særlig vurderes nødvendighet og effekt av krevende behandlinger som cellegift og stråling. Jeg kommer alltid til å være takknemlig overfor både lege og sykehus, men det som skjer nå er annerledes enn det jeg erfarte.

Det som ikke har endret seg i særlig grad på kreftbehandling for kvinner, er for eksempel kunnskap og informasjon om bivirkninger fra cellegift som at man settes i umiddelbar overgangsalder. Mange kvinner har store plager etter å ha blitt kastet inn i dette, uten at det er et tema det snakkes om. Mange som er truffet har nok ingen anelse om hva som skjedde. Selv gikk jeg i 13 år med betydelige plager. Plagene gikk ut over livskvalitet og helse, og helt uten at det var noe jeg verken fikk diagnostisert eller fikk hjelp for. Først da jeg oppsøkte en privat gynekolog fikk jeg forklart hva dette var, og fikk muligheten til å få behandling som ga meg helse og energien tilbake. Dette er ikke en unik historie, den er felles for mange kvinner som Dr Mari Chammas og jeg snakket med i forbindelse med vår bok «Din komplette guide til overgangsalderen». Dette er et stort mørkefelt i behandling av kvinner, som burde være helt unødvendig, og som gir store konsekvenser for sykefravær, samfunnsøkonomien og enkeltpersoners skjebner.

Jeg valgte selv å ta hormonbehandling mot symptomer fra overgangsalder. Som kreftoverlever var det på tvers av kreftlegenes tradisjonelle anbefalinger. Heldigvis har jeg både en gynekolog og en fastlege som støtter meg på den måten at jeg ikke må ta noen omkamper når resepter skal fornyes. På den andre siden, så er det ikke noen offentlig villighet til å gi meg ekstra mammografi for at jeg skal føle meg trygg. Det er jo ikke noen rasjonell beslutning tatt i betraktning at et resultat av mitt valg er at jeg er i fullt arbeid. Som er et ekstremt mye bedre alternativ enn å være uføretrygdede. Både for meg og for samfunnet.

Dette er bare et lite eksempel på et stort område med helsetjenestegap, med praktiske og økonomiske konsekvenser.

Investering

Det har alltid vært lave investeringer i forskning og utvikling innen kvinners helsetilstander i forhold til menn. Det gir mye mer prestisje i medisinske kretser å investere i ting menn plages av enn det kvinner lider med. De siste årene har det for eksempel vært investert 10 ganger mer i behandling for menn som trøbler med ereksjon, enn innen endometriose. Endometriose er en lidelse som rammer 10% av fertile kvinner, og som medfører langvarige store smerter og nedverdigende utredning. I Norge er det ca 200 000 kvinner som får drømmen om karriere, barn og familie satt på prøve på grunn av denne tilstanden. 190 millioner kvinner lider av endometriose globalt.

⁠ Endometriose er en kronisk tilstand som i dag er uten en kur, behandlingene er kun fokusert på symptomlindring. Raskere diagnoser (som nå kan ta 7-10 år) og tidlig tilgang til behandling kan forbedre livene til millioner av kvinner, og gi betydelig vekst i samfunnsøkonomien. Kvinner som i dag stilles på siden av samfunnet på grunn av lidelsen og blir en kostnadspost, kan isteden blir aktive deltakere og bidra til vår felles verdiskapning. Det finnes beregninger som estimerer at man ved hurtig diagnose og mer effektiv behandling kan utløse verdiskapning for hundrevis av milliarder dollar årlig.

Et annet område hvor kvinner blir frarøvet muligheter og som koster samfunnet enormt, er menopause. Over 450 millioner kvinner verden over lider under symptomer fra overgangsalder eller peri-menopause. De fleste er enten uten behandling eller diagnose, under utredning, eller rett og slett feilbehandlet. Menopause er en livsfase for alle kvinner, som påvirker mange i stor grad, men som fortsatt har et stort udekket behandlingsbehov.

Effektiv behandling av menopause kan redusere lidelser og sykefravær, redusere kostnader til behandling av følge-lidelser og sykdommer, og frigjøre verdiskapning på hundrevis av milliarder dollar i året.

⁠McKinsey Health og World Economic Forum har estimert at kvinnehelseinvesteringer har tilbakebetaling på 3$ per investerte $. Så det er ikke bare det rette å gjøre, det er noe av det mest lønnsomme samfunnet kan satse på.

Kilder

Closing the Womens health gap, World Economic Forum / McKinsey & Company, January 2024

Closing the data gaps in women’s health, McKinsey & Company, April 2023