Tips til å snakke med barn om overgangsalder
Overgangsalderen kan være en tid med forandringer, og for noen kan plagene være utfordrende. Når du går gjennom dette er sjansen stor for at det ikke bare vil påvirke deg, men også dine kjære - inkludert barna.
Barn er intuitive og plukker som oftest raskt opp på om en av deres omsorgspersoner ikke er som de pleier, og som de forventer. Ved å være åpen og transparent om dette så kan du skape en følelse av nærhet og trygghet hos barna.
Med mindre barna er veldig unge, så er det generelt en god tilnærming å snakke med de om perimenopausen og overgangsalderen og hva det konkret gjør med deg. Når dere snakker om det, la informasjonen du deler være tilpasset hvor gamle de er og hvor mye de kan forstå. Har du symptomer som gjør at barna kan opplever deg annerledes, sett ord på hvorfor. Barn vil ofte ta skyld, og det er viktig at de forstår at det er det ikke.
Hvor mye bør vi dele med barna når hormonnivåene endres og du kan være tynnslitt?
1. Tilpass det du sier til hvor gamle barna er
Hvordan du snakker om overgangsalderen avhenger av barnets alder. Men uansett om de er 5 eller 16 år, kan det være klokt å holde samtalen lett og kort. Hva du bestemmer deg for å fortelle er helt opp til deg. Detaljnivået du deler bør avhenge av hva du er komfortabel med. Samtidig lar du barna få tid til å la informasjonen synke, og de kan stille spørsmål om det dukker opp ting de lurer på.
For yngre barn kan samtalen være så enkel som: "Det skjer ting i kroppen min som noen ganger får det meg til å føle meg sur og lei meg. Og da kan jeg bli irritert selv over små ting.”. Du kan også fortelle dem at det er normalt og at det ikke er noen grunn til bekymring. Det er ikke deres skyld.
For eldre barn og tenåringer kan du beskrive for dem hva som skjer. At det er lignende hormonelle endringer som i puberteten, og at det kan forårsake ubehag og humørsvingninger.
2. Hold det kort og konsist
Jo enklere, jo bedre. Ikke la informasjonen bli for kompleks. Forsøk å forklare situasjonen din og hvordan den eventuelt påvirker deg. Du kan forklare at kroppen din går gjennom en endring på grunn av hormoner, og at det noen ganger kan gjøre deg litt glemsk, emosjonell, trøtt og opprørt.
Til tenåringene kan du forklare at du opplever en «puberteten 2.0». Hvis de allerede har møtt sine første erfaringer med puberteten, vil de kunne forstå og være i stand til å sette seg inn i din situasjon - kanskje. Hvis ikke, kan du bruke dette som en mulighet til å snakke om det så de også kan ha en klarere forventning til hva som kan skje.
3. La barna få vite hva de kan gjøre for å hjelpe
Hvis et barn opplever at foreldrene deres oppfører seg annerledes, kan det forårsake utrygghet og skyldfølelse. Det kan derfor være nyttig å gå gjennom hva som kan skje om du reagerer med sinne eller opplever frustrasjon i en hetetokt. Kanskje dere kan bli enige om hva barna praktisk kan gjøre for å støtte. Kanskje et glass vann ved hetetokter, en klem, eller et svar som dere avtaler på forhånd om du blir sint. Trenger du litt alenetid for å kvitte deg med symptomene dine, fortell om hvorfor i forkant. Det skaper trygghet hos barna.
4. La barna få reagere
Denne er lettere sagt enn gjort. Men det kan skape trygghet å gi barna tillatelse til å fortelle deg om du oppfører deg urimelig. Ved å la de sette ord på det, så gir du barna en mulighet og trening i å se ting som de er, isteden for å ta ting personlig og reagere følelsesmessig på det.
5. La barna vite at du har det bra og har kontroll
Selv om overgangsalderen er naturlig og noe du i stor grad ikke kan kontrollere, er det viktig å opprettholde en følelse av kontroll. Barnet ditt trenger å vite (og føle) at du fortsatt er den voksne – ikke omvendt. Forklar og snakk om overgangsalder på en måte som setter de i stand til å forstå hva som skjer, uten at de skal få en følelse av de er ansvarlige for deg og hvordan du har det. Vær tydelig på at du er den som har ansvaret, passer på og får den hjelpen du trenger.
